Vikingtoktet 2025

Kjære venner, 

for snart 20 år siden heiste en gjeng håpefulle unge voksne seil på vikingskipet Artful Dodger. De satte kursen vestover. Verden lå foran våre føtter, kun den kåteste av oss hadde barn, og veien var åpen. Hvordan de neste årene skulle bli var det ingen som visste. Hva som ventet oss i vest var det heller ingen som visste, men vinden, havstrømmene, og godt sjømannskap brakte oss til Shetland, Orkenøyene og Skottland. Slag ble utkjempet underveis, men vi sloss ikke med stort annet enn bølgene, oss selv, og en og annen sau. 

Fjærkre og ris

Maten om bord var det ingen ting å si på, den var tilberedt etter alle kunstens regler, men i møtet med Nordsjøens krefter og det eksistensielle alvoret om bord, ble spesielt skipets beholding av fjærkre og ris, til ufordøyd fiskemat. Men vi led ingen nød, vi hadde whisky og øl. Og vi tok vare på det viktigste vi hadde; hverandre. 

Det ble et vellykket tokt; vi plyndret opplevelser, yppa til bråk og noen skotter ble nedlagt på vår vei. Vi skrev oss selv inn i vår egen historie og mest av alt blomstret kjærligheten mellom oss eksponensielt med utseilt distanse. Ikke alle ekte vikinger kommer trygt hjem, men det gjorde vi. Hjemme begynte det raskt å gå gjetord om våre oppdagelser, og på festene i hovedstaden ville alle nå sitte ved vårt bord og ta del i eventyret gjennom våre fortellinger.. Kjærligheten mellom mannskapet på Artful Dodger var beseglet for de neste dekader og toktets mål var oppnådd.

Livet tok oss med storm

Siden den gang har livet tatt oss med storm, vi har jobbet og slitt, nesten dødd av korona flere ganger, og vi har formert oss med mer enn ei i snitt. Småbarnsfasen har imidlertid satt sine spor og “hverdagen” bruker vi besynderlig nok ikke lenger som et rent skjelsord. Det går mye i hagearbeid, el-sykling, cirkling og yoga, og fleinsopp som vi tidligere brukte som et middel er nå blitt et mål i seg selv. Vikingformen som ropte i kroppen og var full av adrenalin, testosteron og endorfiner, er nå mer som et svunnet konsept, og kampformen som vi hadde før, er noe vi nå stort sett leser at andre har.

Det kan være heftig å runde 40. Særlig som mann. Vi skal være pappa, arbeidere, vellykkede, samboere, ektemenn, elskere, handy, til stede, i form, og også finne vår plass i samfunnet for de neste 40 åra. 41-42 er de årene med flest samlivsbrudd, det var gjennomsnittsalderen på Eidsvoll og gjennomsnittlig levealder i Norge i middelalderen. Unga begynner å bli store, og vi får tid til å tenke igjen. Det er liksom ikke lenger bare “plikten kaller”, men også “hva faen skjedde?” Knausgård skriver at det du ikke har fått til når du er 40 får du aldri til.. Går vi med på det? Ikke faen! Knausgård må få juling! Vi inviterer ham med og kaster ham til haiene midtfjords!

På tid å gå i viking igjen

Alt peker på at det er på tide å gå i viking igjen, at det er på tide med et nytt tokt. At det er på tide å erklære småbarnsfasen for over, og igjen ta grep og ansvar for vår egen oppdagelsesutvikling og historie. Det er på tide å ta en pause fra kjerringræva hjemme, og igjen heise seil sammen; røve, plyndre, sloss, spise, tulle og tøyse, og se hva faen som skjer.  

Og det har kommet bud! Folkene på både Sagaøya Island, og de danske Færøyene, har sendt bud på oss i det siste; de trenger å bli vist hvor skapet skal stå, sier de. Og i Skotteland og Ireland ber de om assistanse i frigjøringskampen mot den britiske finanseliten. Etter brexit “holder de på å dø av kjedsomhet i en pøl av fishn’chips, blended whisky og ale”, skriver de, og de uttrykker skriftlig et voksende behov for nye norske bekjentskaper. Drømmen deres, skriver de, er norske moderne vikinger som kan gi dem norsk blod, norsk råskap og som kan utvide deres horisont av drikkeleker, dikt og sanger, men ikke minst trenger de et mer inspirerende kjøkken (mange har sluttet å spise). Men mest av alt ønsker disse stakkars folkene at vi kommer seilende på stolte seilfartøy som ikke bare utstråler maritim innovasjonskraft som de kan speile seg i, nei mest av alt ønsker de “romslige skip” som har plass for de av dem som vil være blindpassasjerer i neste kapittel av deres egen emigrasjonshistorie. 

Hvor og hvem?!

Så hvor i huleste skal vi og når? Ikke helt tilfeldig er SeilNorge-flaggskipet Valiente fortsatt ledig i perioden 12-27 september neste år, etter at båten kommer tilbake til Island etter Grønlandsekspedisjon. Med andre ord starter Vikingtoktet 2025 i Reykjavik på Island 12. September. Fra vulkaner og varme kilder på Island seiler vi over til Færøyene og tilbringer flere dager der, på sykkel og til fots, før vi seiler videre sørover til Hebridene og whiskyøyene vest i Skottland. Vi avslutter turen i Oban og tar med oss alle stjålne øyeblikk, ærlig vunnede slaver og fortjent gull derfra, bruker det på forlystelser i Edinburgh, og kommer oss siste stykke hjem derfra med det som gjenstår.

I 2005 var vi 11 vikinger på tur, det var Julie, Kjerstin, Ylva, Øyvind W., Eivind, Jens, Jonas, Kris, Aron, Torp og meg. Dette legendariske mannskapet er selvskrevet for nytt tokt. Båten vi nå har til rådighet har imidlertid 16 sengeplasser, så vi har plass til flere eventyrere. Nymoderne vikinger som Even, Ingvil, Per-Steinhard, Fredrik, Jo, Bård, Helge, har også nå fått invitasjon. Så er det sikkert noen gravide blant oss som faller fra, og da er det andre som kan få sjansen. Morten til Nora, Jim-Børre og Trygve i nord er gode kandidater, og det er også mye bra vikingmateriale oppi Maridalen blant gjengen til Kris.

Velkommen med på Vikingtoktet 20 år etter, velkommen med på Vikingtoktet 2.0. 

Pris og påmelding

Prisen er satt til 25 000,- per person og vi må være minimum 12 for å kunne ha den prisen. Prisen inkluderer mat som vi spiser om bord, men ikke på pub, restaurant og sånt. Andel av fangst, plyndring , smugling og salg av slaver og kjæledyr fordeles etter innsats per lugar i etterkant delt på styrbord og babord side, slik at vi alle går i pluss totalt sett.

For å kunne holde av båten til Vikingtokt 2.0 må vi sette påmeldingsfrist til 1. februar!