Verdens beste kakao

Tilfeldigheter gjorde at den grønlandske kokken Tipi endte opp på en restaurant i Oslo. Vi møter Tipi på Kolonialen på Bislett. Det er en tidlig vårdag, barnevognmafiaen har kommet ut av vinterdvalen, og det surrer i alle restaurantens hjørner. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg av en grønlandsk kokk ved navn Tipi, eller Qaaqqutsiaq Lynge, som han heter, men blir overrasket når en høy, slank mann kommer gående ut fra kjøkkenet.

Jeg har alltid likt å lage mat. Da jeg var 14 sa moren min at hvis jeg skulle ha en sjans på jenter, så måtte jeg kunne lage mat.

Tipi

Han ler. Forteller at han alltid har laget mye forskjellig mat, men at settingen med å sitte rundt middagsbordet som en familie har vært viktig, og en stor del av barndommen, og den viderefører han til sin egen familie; kone og to døtre.

Tipi gikk i lærling hos sin 11 år eldre fetter, som drev den velrenomerte restauranten Søren K i København.

Matlaging er et kreativt håndverk. Man blir utfordret på mange forskjellige måter. Jeg sprengte budsjettene jeg fikk av Emil (daglig leder i SeilNorge) på hver tur, og var nok litt overambisiøs i forhold til hva man kan få til på en seilbåt med to gassbluss.

Alt skal selvfølgelig være laget fra bunnen av, men på en seilbåt må man tenke litt annerledes. Jeg hentet einebusker og greiner på land, røkte rødbeter om bord i båten og serverte koreansk spareribs med ferske vårruller på Trollhytta. Da var det god stemning!