Nattseiling – skumring, hvaler og nordlys

Jeg får alltid sommerfugler i magen før jeg setter seil

Dette var min tredje tur med SeilNorge, men min første gang om bord Havblikken Bavaria 50. Vi møttes ved kaia i Tromsø og fylte båten med mat, snacks, soveposer og god stemning.

Jeg får alltid sommerfugler i magen før jeg setter seil. Selv om jeg har seilt en del, er ingen turer like. Du vet aldri hva du kan forvente, siden Moder Natur styrer været.

Likevel er det opp til oss å skape kosen, den gode atmosfæren, og det er noe av det jeg elsker mest med seiling. Du møter en håndfull mennesker fra hele verden – mennesker du aldri ville ha møtt ellers – og du kommer raskt tett på hverandre ved å bo tett på hverandre.

Det handler om menneskene

En fyr jeg seilte med på min aller første tur lærte meg noe veldig enkelt, noe jeg hadde glemt i mitt eget rush. Han sa: «Husk å spørre folk om seg selv og livene deres. Hvis du ikke gjør det, kan du gå glipp av fantastiske historier og fantastiske mennesker.» Det har jeg båret med meg siden den gang. Hverdagen går fort, og det kan være vanskelig å finne tid og rom for en god samtale, noe som er så synd. Mens vi seiler har vi så mye tid til å snakke og lytte til historier fra folks liv rundt om i verden – og det er en av mine favorittdeler av å seile med andre. Bare en liten lommefilosofi fra meg.

At SeilNorgeSeilerfaring er ikke nødvendig. Alle hjelper hverandre, og på alle turene jeg har vært på, har jeg seilt med de dyktigste, varmeste, morsomste og mest spennende skipperne og medskipperne. Jeg har lært så mye!

Denne turen var ikke annerledes. Vi hadde to personer om bord som aldri hadde seilt før, men som drømte om å se hvaler og nordlys. Vi hadde også to andre som kappseilet seilbåter på de greske øyene. Enten du er erfaren eller ikke, hjelper vi hverandre – vi lærer av hverandre og av kapteinen vår.

Hvaler og en uke full av magi

Da vi var om bord, fikk vi en introduksjon til båten og sikkerheten, og deretter presenterte hver av oss oss. Vi pakket ut, lagde vaktplaner, planla måltider og så på ruten som var planlagt for de kommende dagene. Hva drømte vi om å få ut av denne opplevelsen? Vi håpet alle å se hvaler i sin reneste, villeste form – helt frie i Norskehavet.

Den første natten, da vi ankret opp i en vakker fjord, ble vi møtt av en himmel full av dansende nordlys. Scenen var satt. Nå hvalene, vær så snill ...

Og hvaler fikk vi – massevis av dem. Tre forskjellige arter. I flere dager var vi omgitt av hvaler. En morgen satt jeg på dekk i den myke skumringen og frosten og drakk kaffen min mens disse majestetiske havets skapninger svømte rundt oss. Jeg tok et dypt pust og minnet meg selv på hvor fantastisk og magisk livet er, og hvor viktig det er å nyte det – å leve det.

Dansk frokost

Jeg meldte meg frivillig til å lage frokost til alle hver morgen, siden morgenen er min favorittdel av dagen. Hver dag lagde jeg eggerøre eller grøt med nøtter, fruktkompott og sjokolade. Og selvfølgelig – nykokt varm kaffe. Vi pratet om hva dagen kunne bringe, gjennomgikk værmeldingen og bestemte oss for hvor vi skulle seile og ankre opp for natten.

Kapteinen vår kjente området godt, og en morgen seilte vi til en liten øy i nærheten av Skjervøy som het Spildra, hvor vi møtte noen av lokalbefolkningen. Senere den kvelden bestemte vi oss for å ta en dukkert i havet og deretter varme oss i den nybygde badstuen deres. Det blir ikke mye bedre enn det. Jeg kommer tilbake hit en dag!

Neste morgen på Spildra var fantastisk. Jeg sto opp, gikk en tur, så ut på havet og fjellene, og drakk kaffen min på land mens de andre fortsatt sov. Jeg husket at vi hadde bestemt oss for å fiske, og ville foreslå at dette var dagen og stedet for det.

Vi fanget torsk til fiskesuppa. Vi fanget også sei, og kapteinen vår sa at den måtte spises slik han pleide å gjøre som barn på fisketurer: med en gang. Jeg renset den, kuttet den i store biter og kokte den i 15 minutter i sjøvann. Vi spiste den på knekkebrød med litt salt. Det var favorittmåltidet mitt på hele turen – så enkelt, så ferskt. Jeg kommer aldri til å glemme det.

Sjømennenes midnatt

Det forbløffer meg alltid hvor tidlig man kan bli sliten når solen aldri står opp over horisonten. En periode var vi omgitt av en myk rosa, oransje, frostblå himmel i alle retninger, og plutselig var det mørkt igjen – og klokken 4 holdt vi på å lage middag. Ærlig talt liker jeg rytmen ganske godt: noen kvelder sa vi god natt klokken 9 (sjømennenes midnatt). Andre kvelder, etter en lang seilas, ankom vi en havn … en gang i mørket, lagde middag sammen og pratet i timevis i den varme lugaren mens det snødde ute. For alle som ennå ikke har sovnet i en svakt gyngende båt med snø som banket på vinduene – dere har aldri sovet.

Kappløp mot målstreken

I ettertid kan det være vanskelig å skille dagene fra hverandre. Noen dager tilbrakte vi hele dagen på dekkseiling, mens andre dager seilte vi korte avstander for å besøke små lokale øyer. Men seilte vi – i all slags vær, både med motor over rolig, speilblankt vann og med vind i seilene gjennom fjordene. Vi ville alle virkelig seil, for å føle vinden ta tak – og da vi kom tilbake til Tromsø etter seks dager til sjøs, justerte vi kursen slik at vi kunne heise for fulle seil og føle kraften fra 30 knop vind bære oss fremover.

Da vi ankom Tromsø etter sju dager, jobbet vi som et team for å utføre havnemanøveren – alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre. Vi avsluttet med å spise opp snacks, rengjøre båten og gjøre den klar for neste mannskap.

De heldige

Det er alltid bittersøtt å si farvel til nye venner. Jeg snakker fortsatt med flere fra tidligere turer. Så en reise som denne ender ikke bare med nye minner, men også med nye vennskap. Det er så mye mer enn «bare» en seiltur. Norge har noen magiske triks i ermet.

Etter turen dro jeg tilbake til København og følte meg litt deppa etter reisen. Jeg gikk gjennom bildene og videoene mine, og nå – mens jeg skriver – blir jeg minnet på hvor heldige vi er som har vår vakre natur og vårt elskede hav.

Vi må beskytte den, seile den, plukke opp plasten andre mister i den, bare fange fisken vi kan spise, og bruke plattformene og kanalene våre til å spre dette budskapet.

Derfor seiler jeg med SeilNorge,
Christie Pixie, København.